Tromsømann
i marinen
Tromsømannen Johan Nikolaisen forteller at han var i Marinen på det
tidspumktet. — Jeg var om bord i KNM “Andenes” og marinefartøyet
var utkommandert til kystvakt og fiskerioppsyn i farvannet utenfor Finnmarkskysten.
Da meldingen kom om at vi sammen med andre skip og fly skulle avsøke området
mellom Bjørnøya og fastlandet på leting etter postflyet,
gikk vi med en gang mot den oppgitte posisjon. Man regnet med at flyet var i
vanskeligheter og i verste fall var havarert. Bare noen timer etter kom meldingen
om at flyet var blitt funnet bare noen kilometer sør for stasjonen på Bjørnøya.
KNM “Andenes” fikk ny ordre om å ta seg hurtigst mulig inn
til Tromsø for å hente åtte kister og for å ta resten
av granskingskommisjonen til Bjørnøya. Da vi mottok den nye ordren,
var vi omtrent midtvegs mellom øya og fastlandet, forteller Nikolaisen.
KNM “Sørøy” var alt på veg med første
del av granskingskommisjonen og regnet med å være der oppe alt ved
23.00-tiden mandag kveld. Korvetten “Andenes” kom opp omkring ett
døgn etter. Vi hadde med oberstløytnant Myhre, kaptein Skauge,
en feltprest og en fotograf fra Bardufoss flystasjon. Disse var med for å finne
ut av flykatastrofen. Meningen var at vi om bord på korvetten “Andenes” skulle
bringe ned de åtte døde, men tidspunktet for avgangen kunne ikke
fastsettes. Vi var avhengig av hvor lang tid det ville ta å få de
omkomne ned til stasjonen. Et annet problem var issørpen som lå i
et 200-300 meters belte utenfor stasjonen.
—Vi var to av mannskapet som
måtte legge likene i kistene, forteller
Johan
Nikolaisen. |
|
 |
En
av de omkomne bæres på land i Tromsø.
Foto: Johan Nikolaisen©
|
— De
omkomne ble fraktet ned til fjæresonen nedenfor stasjonen.
Undersøkelseskommisjonen hadde pakket de døde
inn i
laken, før vi overtok og fikk fraktet dem med lettbåten ut til KNM “Andenes”.
Selv
om likene var svøpt i hvite laken, syntes vi det
ble ganske tøft
for oss ungdommene å utføre denne jobben. Som 22-åring fikk
jeg visse tanker om hvor fort døden kan inntreffe.To år tidligere
var jeg med i Vestis-ulykka hvor det også gikk mange liv og skuter tapt.I
etterkant ble jeg i 1955 selv skadet for resten av livet ved at lastebommen
på M/S “Kvitøy” falt ned og slo av ryggen min. På grunn
av et tilfeldig uhell ble jeg lam fra livet og ned.
Kistene
surret fast
—
Kistene ble surret fast til båtdekket. Det ble
gått vakt
over bårene
av skipets besetning under hele overfarten. Ett lite døgn etter at vi
forlot Bjørnøya kom vi inn ved Fugløya og gikk videre gjennom
Fugløysundet og sørover mot Tønsvik-skjærene. |
|
Her
lå vi og klargjorde landingen i Tromsø på militært
vis. Det ble bestemt av ledelsen om bord at kistene skulle
stå på babord side for landtaking. Kistene
ble flaggdekket og satt på katafalker.
Alt
skulle gå etter militær presisjon og klokken 13.30 skulle KNM “Andenes” legge
til kai i Tromsø. Derfor lå vi i Grøtsundet og korrigerte
tiden for å kunne legge til kai til avtalt tid. Imidlertid gikk strømmen
nordover i Tromsøsundet, og på grunn av kistenes plassering måtte
vi legge til kaia med baugen unna strømmen. Det ble til at vi måtte
gjøre tre forsøk før vi kom til kaia med korvetten. Mye
folk møtte oss på kaia. Tallet på tilskuere som var møtt
opp for å ta imot de døde flymannskapene ble kalkulert til tusener.
Folk stod helt nede fra kaikanten og opp til domkirka. Jeg var med på å bære
kistene på land og videre opp i kirka. Vi var i tillegg beordret til å stå æresvakt
ved kistene under gudstjenesten i en fullstappet kirke. I og med at alle unntatt
en var av militær bakgrunn syntes det naturlig at vi stilte æresvakt
ved bårene. Det var prest Rolf Hesselberg som forrettet minnegudstjenesten
i Tromsø domkirke.
Fra Norsk Rikskringkasting var Leif Rustad og Torstein Diesen til stede under
minnegudstjenesten i Tromsø. |
| |
| Gå til
del 4 |
| Tilbake
til del 2 |
|
