En
overlevde flystyrten
Vingsersjant og telegrafist Paul Olsen fra Stavanger var den eneste som overlevde
flystyrten. Da flyet gikk i bakken og eksploderte, ble han slengt 50 meter ut
fra flyet. Olsen ble funnet søndag kveld kl. 19.30. Han lå da delvis
under halepartiet, som var blitt sprengt løs fra flyet.
Catalina-flyet hadde kommet inn over øya og passerte stasjonen rundt klokken
15.00. Flyet holdt en sydvestlig kurs og hadde bare en høyde på mellom
50-100 meter da det fløy over oss. Stasjonsfolkene hadde kontakt med flyet
da det passerte. Det var snøbyger over Bjørnøya, men sikten
var god mellom bygene. Stuert Einar Strand og telegrafist Alf Alvær fant
det havarerte flyet. Snødybden på øya ble anslått til
ca. en meter.
Redningsaksjonen ble meget strabasiøs for både redningsmannskap
og den skadde. Telegrafist Paul Olsen hadde sittet bak i “blistret” på styrbord
side av flyet (glasskuppel på siden av flykroppen). |
Dårlig vær
—
Vi startet
fra Skattøra litt etter midnatt. Fikk dårlig vær undervegs
og slik ble været stort sett på hele flystrekket. Mannskapet kommuniserte
via intercommen og radaren var på og alt teknisk materiell fungerte godt
under hele turen. Tidlig om morgenen var vi over Bjørnøya. Postsekkene
ble sluppet og vi fortsatte turen mot Isfjord Radio, Longyearbyen og Ny-Ålesund.
På alle stedene var folkene på beina for å ta imot posten hjemmefra.
Bakkemannskapene hilste oss med veivende armer og viste glede over å få hilsener
hjemmefra, da flyet i lav høyde slapp ned postsekkene. Stemningen i flyet
var god. Catalina-mannskapet var godt sammensveiset ved at de hadde flydd sammen
i 20 måneder. Sigvart Tingvoll, som var utsendt fra NRK, så ut til å klare
brasene bra, fortalte Paul Olsen til avisa Nordlys etter å være ankommet
Tromsø og innlagt på sykehus. |
|
 |
Flysoldater
fra Skattøra, ved vraket av Catalina KK-N på Bjørnøya
mars 1954.
Foto: Sven Pedersen©. |
Husket
ingenting fra flyulykken
— Løytnant Øystein Bjørnerud hadde radiovakt om bord
i Catalinaen.
Han hadde hatt kontakt med Bjørnøya Radio, og da flyet hadde passert,
forsøkte han på ny å få kontakt med stasjonen. Dette
antakelig for å gi posisjon og takke for denne gangen. Nå skjedde
alle ting veldig fort. Den ene vingespissen tok bakken, og det store Catalina-flyet
kom ut av styring og kræsjet. Det ble en voldsom eksplosjon. Jeg ble slynget
50 meter ut til siden. Husker ingenting av selve ulykken, men jeg må ha
ligget en god stund før jeg våknet. Kan ikke si hvor lenge jeg ble
liggende slik, men det ene benet verket forferdelig hver gang jeg forsøkte å bevege
meg. Først gjorde jeg noen forsøk på å rope for å høre
om noen av de andre var i live, men det var ingen som svarte. Jeg forsøkte å krype
litt rundt for å lete, men måtte oppgi dette, for smertene i foten
ble for store. Ennå brant det i flyvraket. Derfor torde jeg ikke å nærme
meg dette på grunn av eksplosjonsfaren, forteller vingsersjant Paul Olsen
til avisa Nordlys. |
Gikk
seg vill
Det skulle gå tre timer før telegrafist
Alf Alvær og stuert
Einar Strand fra stasjonen på Bjørnøya kom til og fant Paul
Olsen. Heldigvis var han godt kledd, for den tids krigsfly var dårlig is olert |
|
og mannskapene var kledd i skinnklær med saueskinnspels. Likevel, selv
om Olsen var godt kledd, ble det kaldt å ligge i snøen. Hjelpemannskapene
forsøkte å dra Olsen med seg. Det gikk heller dårlig, så Alvær
gikk for å hente hjelp. Vi kan lese i avisa at han gikk seg vill, og Strand
forsøkte å lage en provisorisk skikjelke som han skulle dra Olsen
på. Dette mislyktes og han gikk for å hente hjelp. Olsen ble utstyrt
med en lommelykt for å gi signal om hvor han befant seg. Hele natten lyste
Olsen med jamne mellomrom med lykten og ventet på at hjelpen skulle komme,
mens smeltevann trakk seg gjennom skinnklærne og smerten i beinet var uutholdelig.
Strand kom tilbake utpå morgenen, men måtte forlate telegrafisten
atter en gang.
— Dette gjorde at jeg trodde de ikke ville finne meg igjen. Tenkte jeg
skulle ta
meg til stasjonen på egen hånd, og strevde mye for å komme
meg løs av skikjelken. Da jeg endelig kom løs, forsøkte
jeg å krype i fotsporene etter Strand. Smertene i foten ble imidlertid
så sterke at jeg måtte oppgi dette. Senere på dagen ble jeg
funnet av tre av stasjonens folk, og som eneste overlevende kom jeg til stasjonen
omkring klokken 13.00 nesten et døgn etter flyulykken, uttalte Paul Olsen
til media etter ankomsten til Tromsø. Bjørnøya Radio bestod
av fire personer. Det var styrer Oddmund
Søreide, telegrafist Lars Hochlin, telegrafist Alf Alvær og stuert
Einar Strand. En av de fire besetningsmedlemmene måtte til en hver tid
holde stasjonen i drift, mens de skiftet på for å få berget
den overlevende ned til stasjonen. |
| |
| Gå til
del 3 |
| Gå tilbake
til del 1 |
|
