LN-KAF
”Askeladden” - HC-ABS ”Amazonas”
Samme år ble derfor flyet med 20 tonn reservedeler
solgt til den tidligere Lufthansapiloten Christof Drexel.
Han drev et lite privat flyselskap i Ecuador (Transportes
Aeros Orientales) og ville erstatte sin gamle Ju 52 som
nettopp hadde havarert. Etter en overhaling på flyfabrikken
i Horten, skulle flyet transporteres til Ecuador. Under
tauing til lastebåten på havna i Oslo revnet
imidlertid flottørene og flyet sank. Etter hevingen
måtte det gjennomgå enda en overhaling før
det til slutt kom til Ecuador. Her ble det registrert som
HC-ABS, gitt navnet ”Amazonas” og påsatt
hjulunderstell. Drexel brukte maskinen til frakt av passasjerer,
gull, geiter, kyr og bur med ville dyr fram til 1963. Flyet
var da nedslitt og ble satt bort i utkanten av flyplassen
i Quito. Flyet var da 26 år med en samlet flytid på
over 8000 timer. En amerikansk flyger – Paul Holsen
- som besøkte flyplassen i 1967, så flyet og
ble interessert. Han fikk tilbud om å kjøpe
det for $ 5000, men hadde ikke råd.
|
|
| HC-ABS
forlatt ved Quito flyplass. |
HC-ABS
”Amazonas” – N 130 LW
Etter å ha stått og råtnet på flyplassen
i Quito, ble flyet oppdaget i 1969 av en amerikansk bombeflypilot
fra andre verdenskrig – Lester Veawer. Han kjøpte
flyet 25. mai 1970, fikk det satt i stand og tok det til Dixon,
Illinois i USA. Etter åtte år på bakken
kom ”Askeladden” enda en gang i luften, nå
som N 130 LW. Flyet ble ikke godkjent for passasjerer, men
klassifisert som ”experimental” og brukt til flyshow.
Flyet var imidlertid i dårlig stand og med en cockpit
sammensatt av tyske, norske, spanske og amerikanske instrumenter! |
|
 |
| Askeladden
som "Iron Annie" restaurert i Florida. |
N
130 LW – N52JU ”Iron Annie”
Etter fire år solgte Veawer flyet til en annen amerikaner,
flyentusiasten og eventyreren Martin Caidin – for $
52.500. Caidin (1927-97) er også berømt som forfatter
med en omfattende produksjon ( ca 150 bøker) av bl.a.
science fiction, flybøker, romaner og filmmanuskript.
Han skrev om restaureringen av Junkers flyet i boken ”The
Saga of Iron Annie” (Doubleday 1997) og er kjent for
sitat som: "The world is never hostile . . . it just
plain doesn't give a damn" og ”I may get killed,
baby, but I ain´t ever gonna die”.
”Askeladden” ble nå overført til
Titusville, Florida og omdøpt til N52JU ”Iron
Annie”.Fullstendig
overhalt og malt i Luftwaffe farger, deltok det på flyshow
over hele USA og ble det raskt verdensberømt. I et
intervju med Caidin der flyet blir omtalt som ”Hitler´s
Junkers Aircraft” forteller han denne versjonen om flyets
forhistorie:
”It was in South America for a long time, and we
don´t know how it got there, but we talked to a number
of German pilots that Hitler flew with during his political
campaigns. Any plane in which Hitler flew was allowed to carry
a gold eagle on the right side of the plane. Well, when we
started taking off layers of paint, eight coats, a swastika
appeared on the tail, and a gold eagle on the side. We checked
with the Deutsches Museum and they said if it carries a gold
eagle, it was an airplane in which Hitler flew. I don´t
want anything to do with a f---ing swastika, so we put the
German Iron Cross on the tail, and repainted the eagle”. |
|
Selv
om historien er god er den neppe helt i tråd med fakta.
Da flyet ble totaloverhalt ved Horten Flyfabrikk i 1945 ble
all maling fjernet. Det høres derfor usannsynlig ut
at opprinnelig maling fra før eller under krigen skulle
være igjen på flyet. Om flyegenskapene og den
første flyturen sier han:
”Gorgeous! The first flight was rough, though. Left
engine blew the carburator, had 30 feet of fire coming out
of it, the right engine ignition blew up, it was backfiring,
we had the throttle on the middle engine all the way forward,
hauling that sonofabitch along by the nose. Out of Corpus
Christi, Tax., the transponder wasn´t working, and you
can´t get skin reflection for radar off the corrugated
metal, only the props, and radar control called the tower
and said, we´ve got an UFO coming up the coast at 90
miles per hour and there´s fire coming out of it! I´m
rocking the wings like crazy, the emergency signal, and all
of a sudden everybody saw it was a German airplane and broke
out of the pattern, and I rolled that thing out and chopped
all three engines. Drove her down. Dead-sticked the sonofabitch
in from 1,600 feet!”
Juni-november 1976 ble flyet totaloverhalt med bl.a. utskifting
av de gamle motorene (to originale BMW motorer og én
Pratt Whittney R 1690) med tre nye Pratt Whittney Wasp stjernemotorer,
bremser, bytte av understell fra en Curtiss C-46 ”Commando”,
nye instrumenter m.m. Flyet ble nå sertifisert for passasjerflyging.
I 1979 ble Caidin alvorlig syk og var interessert i å
selge flyet. Det hører med til historien at en av Luftfartshistorisk
Forening Tromsø sine medlemmer (Svein-Roald Jensen)
var da medlem av Confederate Air Force (den største
veteranflyorganisasjonen i USA). Gjennom organisasjonens medlemsblad
fikk han informasjon om at flyet var til salgs. Han fremmet
derfor ideen om kjøp og tilbakeføring av flyet
til Norge. Interessen var imidlertid ikke stor nok… |
| Gå
til del 3, Tyskland |
|
