LN-KAF
”Askeladden” - HC-ABS ”Amazonas”
Samme år ble derfor flyet med 20 tonn reservedeler solgt
til den tidligere Lufthansapiloten Christof Drexel. Han drev et
lite privat flyselskap i Ecuador (Transportes Aeros Orientales)
og ville erstatte sin gamle Ju 52 som nettopp hadde havarert.
Etter en overhaling på flyfabrikken i Horten, skulle flyet
transporteres til Ecuador. Under tauing til lastebåten på
havna i Oslo revnet imidlertid flottørene og flyet sank
(?). Etter hevingen måtte det gjennomgå enda en overhaling
før det til slutt kom til Ecuador. Her ble det registrert
som HC-ABS, gitt navnet ”Amazonas” og påsatt
hjulunderstell. Drexel brukte maskinen til frakt av passasjerer,
gull, geiter, kyr og bur med ville dyr fram til 1963. Flyet var
da nedslitt og ble satt bort i utkanten av flyplassen i Quito.
Flyet var da 26 år med en samlet flytid på over 8000
timer. En amerikansk flyger – Paul Holsen - som besøkte
flyplassen i 1967, så flyet og ble interessert. Han fikk
tilbud om å kjøpe det for $ 5000, men hadde ikke
råd.
HC-ABS ”Amazonas” – N 130 LW
Etter å ha stått og råtnet på flyplassen
i Quito, ble flyet oppdaget i 1969 av en amerikansk bombeflypilot
fra andre verdenskrig – Lester Veawer. Han kjøpte
flyet 25. mai 1970, fikk det satt i stand og tok det til Dixon,
Illinois i USA. Etter åtte år på bakken kom
”Askeladden” enda en gang i luften, nå som N
130 LW. Flyet ble ikke godkjent for passasjerer, men klassifisert
som ”experimental” og brukt til flyshow. Flyet var
imidlertid i dårlig stand og med en cockpit sammensatt av
tyske, norske, spanske og amerikanske instrumenter!
N 130 LW – N52JU ”Iron Annie”
Etter fire år solgte Veawer flyet til en annen amerikaner,
flyentusiasten og eventyreren Martin Caidin – for $ 52.500.
Caidin (1927-97) er også berømt som forfatter med
en omfattende produksjon ( ca 150 bøker) av bl.a. science
fiction, flybøker, romaner og filmmanuskript. Han skrev
om restaureringen av Junkers flyet i boken ”The Saga of
Iron Annie” (Doubleday 1997) og er kjent for sitat som:
"The world is never hostile . . . it just plain doesn't give
a damn" og ”I may get killed, baby, but I ain´t
ever gonna die”.
”Askeladden” ble nå overført til Titusville,
Florida og omdøpt til N52JU ”Iron Annie”. Fullstendig
overhalt og malt i Luftwaffe farger, deltok det på flyshow
over hele USA og ble det raskt verdensberømt. I et intervju
med Caidin der flyet blir omtalt som ”Hitler´s Junkers
Aircraft” forteller han denne versjonen om flyets forhistorie:
”It was in South America for a long time, and we don´t
know how it got there, but we talked to a number of German pilots
that Hitler flew with during his political campaigns. Any plane
in which Hitler flew was allowed to carry a gold eagle on the
right side of the plane. Well, when we started taking off layers
of paint, eight coats, a swastika appeared on the tail, and a
gold eagle on the side. We checked with the Deutsches Museum and
they said if it carries a gold eagle, it was an airplane in which
Hitler flew. I don´t want anything to do with a f---ing
swastika, so we put the German Iron Cross on the tail, and repainted
the eagle”.
Selv om historien er god er den neppe helt i tråd med fakta.
Da flyet ble totaloverhalt ved Horten Flyfabrikk i 1945 ble all
maling fjernet. Det høres derfor usannsynlig ut at opprinnelig
maling fra før eller under krigen skulle være igjen
på flyet. Om flyegenskapene og den første flyturen
sier han:
”Gorgeous! The first flight was rough, though. Left engine
blew the carburator, had 30 feet of fire coming out of it, the
right engine ignition blew up, it was backfiring, we had the throttle
on the middle engine all the way forward, hauling that sonofabitch
along by the nose. Out of Corpus Christi, Tax., the transponder
wasn´t working, and you can´t get skin reflection
for radar off the corrugated metal, only the props, and radar
control called the tower and said, we´ve got an UFO coming
up the coast at 90 miles per hour and there´s fire coming
out of it! I´m rocking the wings like crazy, the emergency
signal, and all of a sudden everybody saw it was a German airplane
and broke out of the pattern, and I rolled that thing out and
chopped all three engines. Drove her down. Dead-sticked the sonofabitch
in from 1,600 feet!”
Juni-november1976 ble flyet totaloverhalt med bl.a. utskifting
av de gamle motorene (to originale BMW motorer og én Pratt
Whittney R 1690) med tre nye Pratt Whittney Wasp stjernemotorer,
bremser, bytte av understell fra en Curtiss C-46 ”Commando”,
nye instrumenter m.m. Flyet ble nå sertifisert for passasjerflyging.
I 1997 ble Caidin alvorlig syk og var interessert i å selge
flyet. Det hører med til historien at en av Luftfartshistorisk
Forening Tromsø sine medlemmer (Svein-Roald Jensen) var
da medlem av Confederate Air Force (den største veteranflyorganisasjonen
i USA). Gjennom organisasjonens medlemsblad fikk han informasjon
om at flyet var til salgs. Han fremmet derfor ideen om kjøp
og tilbakeføring av flyet til Norge. Interessen var imidlertid
ikke stor nok… |