| |
| SKATTØRA
FLYSTASJON 1938-75 |
| Stedet
har en viktig rolle både i nasjonal og nordnorsk luftfarts-
og forsvarshistorie, men ikke i minst i Tromsø bys historie.
Fra å være et utfluktssted for Tromsø folk ble
Skattøra i 1938 opprettet som stasjon for Marinens Flyvevåpens
3. Avdeling. Stasjonen skulle være hovedbase for militær
sjøflyvirksomhet i Nord-Norge med ansvar for oppsyn langs kysten
fra Helgeland til Kirkenes. Da krigen kom i 1940 var det stasjonert
opp til 12 fly og 60 personer her som gjorde en stor innsats med bombetokt,
rekognosering og transport av personell. I alt 147 tokt ble foretatt
- uten tap. Avdelingen var den siste som var i aktiv kamp mot tyskerne
før kapitulasjonen. |
| |
| Tyskerne
videreførte utbyggingen av anlegget og brukte Skattøra
som en sentral stasjon for sin sjøflyvirksomhet i landsdelen
under hele krigen. Her var alle mulige flytyper fra småfly til
de største 6-motors sjøfly, torpedofly, fly for overvåking,
transport og kommunikasjon og redningstjeneste , samt tankskip, kranskip
og store spesialbygde katapultskip for sjøfly. Ca 1500 personer
var tilknyttet denne virksomheten som også omfattet en sjøflyrute
som Lufthansa opererte mellom Kirkenes og Tyskland. |
| |
| Etter
krigen overtok det Norske Luftforsvaret Skattøra med en- og
tomotors sjøfly og drev rekognosering, havovervåking,
ambulanse- og postflyving til Svalbard og ishavstasjonene. 1947 ble
Skattøra utpekt som en av fem hovedflystasjoner og den eneste
faste sjøflystasjon i Norge. Skattøra ble også
utbygd som en av to hovedsentraler for luftkontroll i Norge med ansvar
for luftrommet fra Island, Jan Mayen, Spitsbergen, mot Russland og
til Trøndelag i sør. I 1957 ble virksomheten overført
til Bodø. Flyværtjenesten og kontrolltårnet på
Skattøra var i drift helt til 1967. Hærens lette luftartilleri
var her noen år (1955-60), og en mindre signalavdeling til Marinen
(1962-69). |
| |
| Høsten
1945
startet Det Norske Luftfartsselskap sjøflyrute mellom Skattøra
og Sola med gamle tyske Junker Ju-52 og firemotors Short Sandringham
flybåter. DNL gikk inn SAS da dette ble dannet i 1948. Widerøe
overtok sjøflyruten med konsesjon fra SAS i 1954 og drev flyging
med stasjon på Skattøra fram til 19 71 da siste fly tok
av og driften ble overført til Bodø for godt. Andre
flyselskap bruker også Skattøra som base som Scanopterservice
og Helikopterservice A/S (1958-72). Nor-Wings A/S (senere fusjonert
som del av Norving) er det siste flyselskap som bruker Skattøra
(1965-75). Også en rekke andre selskap bruker stedet i perioder
- Norrønafly, Bjørumfly, Ski- og Sjøfly, Mørefly,
Norfly, Varangfly samt private flyeiere og klubber. |
| |
| |
| |
|
 |
| Skattøra
mai 2002 |
 |
| Heinkel 115 kapret
fra tyskerne i 1940. Fra Skattøra kjempet man for friheten. |
 |
| En tysk BW 138
slepes til Skattøra i 1943. |
 |
| Norseman stasjonert
på Skattøra. |
 |
| Luftforsvarets
Otter sjøfly parkert foran splintmuren på Skattøra. |
 |
| Passasjerer går
på land etter en reise i en Ju 52 fra Det
Norske Luftfartsselskap. |
 |
| Fortøyd
Sandringham flybåt fra DNL. |
 |
| Cessna
206 fra Widerøe parkert ved flytebrygga på Skattøra
på 70-tallet. |
|
|
|
| MER ENN GAMLE FLY... |
Skattøra
har også andre verdier. Det er fortsatt en ”grønn
lunge” med direkte adgang til sjøen i et av Tromsøs
tettest befolkede og mest industrialiserte områder. Videre
utbygging her vil ta alt av sjølinje på nord-Tromsøya.
Det som gjenstår av dette unike anlegget er nå truet fra to kanter,
- en omfattende arealplan for industri- og havneutbygging på hele nord-Tromsøya
og en byggesak som tar sikte på riving av brakker og ødelegging
av splintmuren. Om dette blir gjennomført vil anlegget være rasert
for godt Dette vil være en kulturpolitisk skandale. Tromsø by har
en viktig og interessant historie. Gjennom Skattøra knyttes linjer til
en større regional, nasjonal og internasjonal historie,- en historie som
mange husker, men som offentlige og politiske instanser til nå har oversett. |
| |
| HVA
SKATTØRA KAN BLI |
| Skattøra
har et stort og ubrukt potensiale - kulturhistorisk, for rekreasjon
og turisme. |
| I
motsetning til dagens bruk av området, kan eksisterende bygninger
og anlegg åpne
for helt andre og nye virksomheter. Bygningene kan huse en rekke
mulige aktiviteter. Vi kan her tenke oss museumsvirksomhet rettet
mot
sivil og militær luftfart (spesielt lokal og regional flyhistorie) og ikke
minst et tema som kystkultur – noe som mangler eller i bare liten grad
blir ivaretatt av eksisterende museer i området. Som et friområde
med adgang til sjøen kan f.eks. de murte opphalingsslippene gjøre
området egnet som badeplass. |
| |
| Den
eksisterende småbåtvirksomheten
tilknyttet Tromsø Marina i sørenden av området vil gå fint
inn i en slik allmenn bruk av området. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø har
allerede sagt seg interessert i å bidra med fly og annet materiale til
en flyhistorisk utstilling. Etater som brannvesenet og politiet har gjenstander
som kan evt lagres og stilles ut i lokalene, lokale foreninger og annen virksomhet
kan også plasseres i lokalene. Utvikling av Skattøra til et museums-
og fritidsområde vil skje i et område som har en vakker beliggenhet,
som ligger nært hovedvei med offentlig kommunikasjon og som enda ikke er ødelagt
av industriutbygging. |
|
